Meg og Heidi dro til Belem på Onsdag, vi hadde et møte på Torsdag og siden vi forsatt hadde litt fri bestemte vi oss for å reise til det lille landet Suriname. Suriname ligger helt nord i Sør Amerika, mellom to andre små land. Suriname har et innbygger tall på ca. 500.000!!! Så det er et veldig lite land, og vi dro til hovudstaden Paramaribo som ligger på kysten.
Det er ikke mange som reiser dit, derfor går det heller ikke så ofte fly, og flya som går dit er veldig små propellfly. Widerøe er stort i forhold!! Vi ble litt usikkre på om vi kom til å kome trygt frem når vi såg det lille flyet som bare hadde 25 seter. Det var til og med teipet i sammen på vingene .Vi var 15 stk til sammen som steg ombord “skrekkflyet”. Og etter en to og èn halv timers veldig humpete og turbulent flytur kom vi faktisk trygt fram.
Suriname er et av verdens mest språkrike land, og hovudspråket er Hollansk, men mange snakker flere språk som: Sranan tongo, Hindi, Engelsk, Sarnami, Javanesisk, Indonesisk, Bhojpuri, Hakka, Kantonesisk, Saramaccan, Paramaccan, Ndyuka, Kwinti, Matawai, Cariban, Arawak Kalina!! Og det er derfor en av de mest flerkulturelle samfunn i verden. Vi kunne se Kirker, Moskeer og div. tempel side om side langs veien.
Suriname var først en britisk koloni, derfor kjører de på venstre side. Så ga de Suriname til Holland, derfor snakker de hollansk. Nå er det et selvstending land og de bruker Surinamske Dollar.
Flertallet er svarte og stammer fra Afika, men der er veldig mange kinesere og indere og. Men 90% er svarte afrikanere som snakker hollansk og kjører på venstre side. Litt av en miks, eh?!
Vi fikk til og med kjøpt Heineken som jeg ikke har smakt siden jeg var i Norge!! (I LIKE!!!)
Suriname ligger i regnskogen, og nå er der regntid så det regnet hver kveld, og på dagen var det stekende sol og 40 grader! Vi leide oss en guide som tok oss med til en liten indianerlandsby dypt inne i skogen. Der tok vi oss et forfriskende bad sammens med indianerene.
Siste kvelden dro vi på et stort Casino og vant 1000 kr;p Etter mye venting på flyplassen mandags kveld kom vi oss på det lille propellflyet tilbake til Belèm, denne gangen var det storm og det gjorde ikke turen så mye bedre. Det var som å være i en berg og dalbane, bare vi følte oss ganske utrygge der vi satt. Men vi kom oss trygt tilbake i Belèm og er klare for jobbing.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar