Sushi var lenge noe jeg aldri kunne tenke meg å putte i min munn, tanken på rå fisk sige ned spiserøret mitt gjorde at jeg følte et visst ubehag. Når jeg kom til USA i 2008 smakte jeg på sushi og det var noe som kunne bekrefte dette og jeg lovte meg selv og aldri mer dytte en rå fisk inn min munn…
Det var der i mot til jeg kom til Brasil. Man hadde kanskje ikke trodd at man skulle oppdage hvor godt Suhsi er i selveste Brasil, men det gjorde altså jeg! Når jeg kom hit i Januar hadde tante Heidi en fast rutine der hun spiste sushi hver mandag for å få i seg fisk èn gang i uken. Jeg ble med henne på denne restauranten hver mandag, men stod over de råe fiskebitene. Etter som jeg ble mer og mer vandt til å se Heidi gnafse i seg rå fisk så vannet sprutet, fristet det merkelig nok mer og mer å prøve det.
Når jeg hadde mannet meg nok opp i noen uker, overtalte Heidi meg til å ta en gaffel og prøve. Jeg såg på den ekkle råe laksebiten forann meg.. Skal jeg, skal jeg ikke? Heidi sa ja, hode mitt sa ja, men magen min sa nei. Jeg sa ok og tok en gaffel, jeg presset den mot den saftige og røde laksebiten, nå var den på gaffelen. Jeg dyppet den i soya og tenkte att dette må skje raskt. Jeg hadde allerede planlagt ruten mot toalette om det skulle gå galt!
Jeg dyttet biten inn og svelgte. Heidi satt spennt og såg på ansiktet mitt, jeg kjente at smaken ikke var så vond og drog fram et smil til overaskelse for Heidi og de andre som var så heldige å være vitne til dette. Overaskende nok var det ubeskrivelig godt, noe som jeg aldri hadde trodd jeg skulle si!
Etter den episoden fikk jeg faktisk smaken på sushi og var med Heidi hver mandag for å spise, den rutinen tok jeg med meg til Belem. Og i dag er det mandag så derfor var jeg å spiste sushi til middag på en japansk restaurant. Det er faktisk NAM!:)
